Jeg har alltid syntes at mønsterstrikk har vært vanskelig. Uten at jeg har gått inn for å prøve det egentlig. De små prosjektene jeg har forsøkt meg på har enten fått for slakk tråd eller så har alt blitt for stramt... Jeg har jo strikket litt igjennom tiden, men da ensfarget eller med striper. Derfor er jeg superstolt nå! Har nemlig strikket denne jakka/kofta til gutten min i Raumaull, og med rundfelling. Ikke nok med at det er mønster med flere farger, men den skulle også stikkes rundt hele tiden og KLIPPE opp etterpå (med hjerte i halsen!! Hvor unaturlig er ikke det...). Men tenk så ble det veldig vellykket. Både mønster og klipping/sying, og det var igrunnen ikke så vanskelig!

Her er bilde av vidundergutt med vidunderjakke, med en nyyyydelig liten kattunge! Husker ikke helt hva denne rasen het.. men det kan jeg komme sterkere tilbake med..

 Her er den nydelige mamman da.. som følger nøye med oss ;-)